karls-universityKarls Universitet i Praha, oppkalt etter keiseren Karl IV, ble åpnet i 1349. Den gangen var universitetet delt inn i såkalte nasjoner, de fire store var de bøhmiske, bayerske, saksiske, og polske. Til bøhmerne ble også mæhrerne, ungarerne, og jugoslavene regnet, og til bayerne, østerrikere og andre tysktalende fra de vestlige deler av det tysk-romerske riket. Dansker og svensker tilhørte den saksiske nasjonen. Det store flertallet av studenter var ikke tsjekkere. Mer enn 80 prosent var “utlendinger”. Selveste erkebiskopen tok på seg jobben som kansler for universitetet.

Jan Hus, den kjente tsjekkiske kjetteren, var faktisk dekan på det filosofiske fakultet ved Karls Universitet. Arbeidet til Hus og andre reformorienterte forelesere førte etterhvert til splid innad på universitetet, og mange av de tysktalende foreleserne valgte å grunnlegge et nytt universitet i Leipzig i 1409. Fra denne tiden ble Karls Universitet først og fremst et tsjekkisk universitet. Samtidig mistet universitetet så mye som 10 000 studenter. Hus ble i 1409 også rektor ved universitetet, som dessverre mistet mye av sin tidligere prestisje og verdighet. Snart ble både juridisk og teologisk fakultet nedlagt, og bare undervisningen i humaniora fortsatte på noenlunde samme vis som før.

Med Hus i ledelsen fremsto universitetet etter hvert som et sentrum for det hussittiske opprøret, og keiseren valgte å slå hardt ned på de nye, og etter hans syn kjetterske tankene. Jesuittene ble innkalt for å snu stemningen i byen på 1500-tallet, og ta Praha tilbake til et mer tradisjonell syn på katolsk kristendom. Fra 1609 var det imidlertid ikke lenger krav om at professorene måtte leve i sølibat.

Da Tredveårskrigen brøt ut i Bøhmen i 1618, fikk jesuittene etterhvert full kontroll over keiserens tenkemåte, og oppnådde å få hele utdanningssystemet i området underlagt deres styre. Fra 1622 var det stolte Karls Universitet med andre ord et sentrum for Motreformasjonen.