praguePraha er en by med en lang og stolt historie, som fortsatt kan leses ut av byens mange flotte bygninger og tradisjoner. Byen ble grunnlagt på 800-tallet, og ikke lenge etter fikk den stor betydning som hovedsete for de bøhmiske kongene. Noen av disse var etterhvert også keisere i det såkalte tysk-romerske riket som dekket store deler av middelalderens Sentral-Europa, og av denne grunnen ble Praha en viktig by med mange flotte attraksjoner.

Det var særlig på 1300-tallet at byen blomstret, i regjeringstiden til Karl den 4. Det var på denne tiden at St. Vitus katedralen ble bygget, i tillegg til den berømte Karlsbroen og det legendariske Karls Universitet som skulle bli en grunnsten for høyere lærdom i denne delen av verden, det eldste universitetet i Sentral-Europa. På dette tidspunktet var faktisk Praha en av de aller største byene i hele Europa, bare overskygget av Istanbul og Paris.

Habsburg-dynastiet som hadde tilegnet seg Bøhmen som arveland fikk etter hvert befestet sin stilling som den aller mektigste familien i Sentral-Europa, og fikk nærmest monopol på keisertittelen. Da det tysk-romerske riket ble oppløst av keiseren i 1806, endte det opp med at habsburgerne fortsatte å styre et stort rike, som også inkluderte Bøhmen, gjerne kalt Østerrike eller Østerrike-Ungarn (etter 1867). Formelt sett var Bøhmen fortsatt et eget kongedømme, men i praksis var det nå underlagt Habsburg-makten som til vanlig holdt til i Wien.

Praha var imidlertid, ved siden av Wien og Budapest, en av de største og flotteste byene i Habsburg-monarkiet og dessuten sentrum for den tidlige industrialiseringen som foregikk i denne delen av riket på 1800-tallet. Byen slukte opp nabokommunene en etter en, og da den ble innlemmet i den nye staten Tsjekkoslovakia etter første verdenskrig, hadde Praha allerede passert 600 000 i folketall. Den var selvskreven som hovedstad både i Tsjekkoslovakia og den senere Tsjekkiske republikk, etter “skilsmissen” fra Slovakia.